Det var en gang en hønemor med åtte gule små
som spankulerte buret rundt og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte, en liten vilter fyr,
han ville ut i verden å gå på eventyr.
Men hønsemann han kaklet "nei nå må du vere snill"
å verden den er farlig, det er lett å gå seg vill.
Å kyllingen han pipte, men da det var blitt kveld,
og mamman hadde sovnet, så gikk han likevel.
Han smøk seg gjennom nettingen og vips så var han vekk.
Å natta var så bekk og svart, men han var veldig kjekk.
Han løp så fort han kunne, igjennom mange land,
men så var han uheldig og plompa i et vann.
Ved stranda lå et rødmalt hus, der listet han seg inn,
og satte seg forsiktig ned og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skogen, imellom høye trær.
å ramla i no kaldt no, som lå og lurte der.
De fant han dagen etterpå, da lå han helt forskremt,
i en av fars kalosjer den som satt som passe gjemt.
Å sjøen der han plompa, det var en skål med vann.
Å huset der han hvilte, var kari's lekespann.
Å skogen var en grøftekant og veien vakke lang,
den strakte seg fra buret bort til mamma's sørgestang.
Det synes du er lite, fordi du er så svær,
men det er mer enn langt nok, for den som liten er.
---
Lyrics submitted by Nataniel.