Første gang jeg satt på en stol og ventet på noevar etter jul i 1927. Utover våren og sommeren det året ventet jeg på høsten, for da skulle jeg begynne på folkehøyskolen på Groru, vi bodde på Groru. Og fra høsten 1927 og i hele 1928, tjueni og nitten tredve, en og tredve, to og tredve og tre og tredve, i sju år, satt jeg på plassen min på Groru skole og ventet på at jeg skulle bli ferdig med skolen. Forstår du hva jeg mener? Jeg ventet, ventet, ventet, ventet, ventet. Jeg satt på skolen, som jeg sitter nå, og ventet, ventet, ventet, ventet, ventet. Mens jeg satt på skolen og ventet, på at jeg skulle bli ferdig med skolen, i de årene, ventet jeg samtidig på våren, ventet jeg på sommeren, ventet jeg på jul og påske og pinse. Etter hvert ventet jeg også på å møte kjærligheten. Den varme kjærligheten ventet jeg. Jeg ventet, ventet, ventet, ventet, ventet. Jeg gikk og gikk, og sto og sto og lå. Og ventet, ventet, ventet, ventet, ventet. Og satt på en stol, for eksempel. Og ventet på kjærligheten, på at alt skulle bli bedre. På at jeg skulle bli voksen. På at jeg skulle få jobb. At jeg skulle få leilighet. Jeg ventet på lykke. Jeg ventet på at alt skulle bli annerledes enn det var. Og det er ikke bare jeg, jeg snakket med broren min om det. Og han, broren min, fortalte han, hadde også ventet, ventet på lykke, ventet på livet, ventet på kjærligheten, ventet på… Jeg snakket senest med broren min om det nå sist jul. Han hadde ventet, ventet, ventet, ventet, ventet. Han hadde gått gjennom livet, gått rundt omkring. Og ventet, ventet, ventet, ventet, ventet. Jeg satt hver arbeidsdag, i fem og femti år satt jeg, på jobben, og ventet på at klokken skulle bli fire. Ja, ikke hele dagen, men ved to-tiden begynte jeg å vente på at klokken skulle bli fire. Hver dag, hvor jeg ventet på barn, senere ventet jeg på at disse barna skulle bli store og selv få barn og at de skulle lære å gå, lære å snakke. Jeg ventet bak glass, bak vegger, under stjerner, under solen, blant blomster og gress og drivende skyer. Hele livet har jeg egentlig ventet på livet. På det virkelige livet nå skulle begynne når, og nå… Jeg venter enda. Venter, venter, venter. Jeg ligger, står og går omkring. Og venter, venter, venter, venter, venter. Og sitter, sitter for eksempel her, og venter.
Lyrics Submitted by Henrik